Allotment gardens in Norway

What is an allotment garden, what is the function and how do they look like? Here is a brief introduction to this phenomenon. Four videos from allotment gardens in Stavanger, Norway are included in this article.

[TEXT IN NORWEGIAN AFTER THIS. TEKST PÅ NORSK TIL SLUTT I DETTE OPPSLAGET]

Definition

An allotment garden is a piece of land made available for individual gardening by a private landlord or local authority. The garden is divided into a number of plots, often called parcels, and distributed (sold) to members of the garden. These members contribute to the garden as a whole but manage their plots individually.

Sign outside allotment garden cabin, Strømvik, Stavanger

History

Some would date allotment gardening back to the Roman Age, but the modern system developed late in the 19th century and spread rapidly throughout Central and Northern Europe in the first decades of the 20th century.

Numbers

According to the Norwegian Association of Allotment Gardens (NKHF) there are around three million organised allotment gardens in Europe. The largest numbers are found in Germany and Poland, but also Britain, the Netherlands, Denmark and Sweden have substantial numbers. There are around 2,000 allotments in 44 gardens in Norway with the majority in Oslo (1,600). By comparison Denmark has 61,000.

Function

In times of trouble (e.g. wars) the primary focus has been to use allotment gardens as a means to secure food supply. Nowadays allotment gardens are more being viewed upon as areas of recreation and social gathering.

Allotment garden plot and cabin, Våland, Stavanger

This is how the local municipality of Stavanger, Norway views it (my translation, original is found here): "The allotment gardens were built almost a century ago to give people in the rapidly growing industrial city a break in life and the opportunity to grow their own food. Some cabins from that time are still standing, and many allotments are beautifully developed by generations fond of gardening. (..) The four historic allotment gardens we have are well worth taking care of both as a cultural heritage and as vibrant gardens."

The city of Stavanger appreciates its allotment gardens. In the most recent municipal plan for the future of sports, physical activity and recreation they offer this view (my translation): "The allotment gardens serve as excellent recreational facilities for those who have access to them, and the practice in recent years of open gardens has contributed to making them valuable open spaces for the neighbourhood."

According to Wikipedia (Norwegian version) the first Norwegian allotment garden opened in 1907 in Oslo. (As far as I know a garden in Halden opened nine years earlier.) The ones in Stavanger were set up in 1916-17. In the beginning the users were only allowed to use the plot to grow food. Later they were permitted to put up sheds for their tools and as the years went by cabins were allowed. Norway has allotment gardens in the cities of Oslo, Stavanger, Trondheim, Drammen, Skien, Sandefjord, Tønsberg and Haugesund.

It least in Stavanger there have been reported cases of plot owners living in their cabins throughout the year, in violation of the rules to only stay there in the summer season. Some have also installed toilets and secured a water supply inside their cabins. On the other hand we find several plots in Stavanger with only a tool shed, or simply nothing at all. (We sometimes make a distinction between a “parcel plot” with a shed on as opposed to the “allotment garden” with a cabin on.)

Eiganes allotment garden, Stavanger

Allotment gardens organised in the Norwegian association have some common rules. One of them is a maximum price for a plot and the use of the garden board as a mediator in the transaction. There are often long waiting lists. Oslo reports of 10-20 years. The typical size of a parcel is 250 square metres and a cabin may not exceed 28 square metres.

Allotment gardening as a sociological case study

I am not at allotment gardener myself, but I do enjoy visiting the gardens in Stavanger where I live. They form some very peculiar miniatures of society at large. Miniature houses and miniature gardens is the background for everyday conflicts arising from a number of causes. Some conflicts stem from ideological points of view (e.g if the garden is for relaxation or production) and some not.

Here is a master thesis by Grete Storholm ("Allotment Gardens - A Different Society"; in Norwegian only) discussing several aspects of allotment gardening, including social relations in the gardens.

The future of allotment gardening

The Russian type of allotment gardens, the Dachas, has undergone many changes over the centuries, under differing political systems. They make up a significant part of life in Russia. I witnessed a lot of them from the train window on my Trans-Siberian journey in 2011. Read about it here and watch my video as well.

Russian dachas

In the UK, The National Allotment Society estimates that there are around 330,000 allotments. That is a substantial reduction from the 1.5 million during WW2.

This shows that national and global changes have influenced the system of and size of allotment gardening as a phenomenon.

It may well be that the ever growing urbanisation process we are witnessing, combined with an effort to grow slow food, ecological food and to take climate considerations will result in a strengthened position for the allotment garden movement in many countries.

We also see a tendency in recent years that sites near the seashore or in other areas protected by national laws prohibiting constructions are sought labelled allotment gardens to push forward a development that might not otherwise have been possible. It may be that there is a migration from caravan camps as the prices of regular cottages are too high. This possible development may not be consistent with the great tradition we know from allotment gardening: the tending of gardens in terms of growing food and flowers. Allotment gardens in or near the coastal zone can therefore be a threat to the basic idea of ​​the allotment system, and not just an erosion of the right of the citizens to have access to the seashore.

Videos from Stavanger

The four allotment gardens in Stavanger are Rosendal and Ramsvik (110 plots), Strømvik (44), Våland (117) and Eiganes (174).

You may watch these videos individually, or open this playlist in YouTube to see them in sequence. Please recline in your armchair and relax for 30 minutes!

Here follows the same text in Norwegian

Kolonihager i Norge

[Dette er samme teksten som ovenfor, men nå på norsk. Bildene er ikke gjentatt.]

Hva er en kolonihage, hva er funksjonen og hvordan ser de ut? Her er en kort introduksjon til dette fenomenet. Fire videoer fra kolonihager i Stavanger er med i denne artikkelen.

Definisjon

En kolonihage er et stykke land gjort tilgjengelig for individuelt hagearbeid av en privat utleier eller kommunen. Hagen er delt inn i en rekke tomter eller parseller og distribuert (solgt) til medlemmer av hagen. Disse medlemmene bidrar til hagen som helhet (fellesarealer, fellesbygg mv.), men administrerer sine tomter individuelt.

Historie

Noen daterer kolonihagene tilbake til romertiden, men den moderne systemet utviklet seg sent på 19-tallet og spredte seg raskt over hele Sentral-og Nord-Europa i de første tiårene av det 20. århundre.

Tall

Ifølge Norsk Kolonihageforbund (NKHF) er det rundt tre millioner organiserte kolonihager i Europa. De største antallene finner vi i Tyskland og Polen, men også Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige har betydelige antall. Det er rundt 2000 parseller i 44 hager i Norge hvorav de fleste i Oslo (1600). Til sammenligning har Danmark 61000.

Funksjon

I tider med store problemer (f.eks i krig) har hovedfokuset vært å bruke kolonihager som et middel til å sikre matforsyningen. I dag blir kolonihager mer sett på som områder for rekreasjon og sosialt samvær.

Dette er hvordan Stavanger kommune ser det: "Kolonihagene ble anlagt for snart hundre år siden for å gi befolkningen i den raskt voksende industribyen et pustehull i hverdagen og mulighet for å dyrke sin egen mat. Fremdeles står enkelte av hyttene fra den gang, og mange parseller er nydelig opparbeidet av generasjoner av hageglade siddiser. (..) De fire historiske kolonihagene vi har er vel verdt å ta vare på både som kulturminner og som levende hager."

I den siste Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser skriver Stavanger kommune: "Kolonihagene fungerer som gode rekreasjonsanlegg for dem som har tilgang til dem, og de senere årenes praksis med åpne hager har bidratt til at de også fremstår som verdifulle friområder for naboskapet."

Ifølge Wikipedia ble den første norske kolonihage åpnet i 1907 i Oslo. (Så vidt jeg vet ble en hage i Halden åpnet ni år tidligere.) De fire i Stavanger ble åpnet opp i 1916-1917. I begynnelsen var det bare tillatt for brukerne å bruke tomten til å dyrke mat. Senere fikk de lov til å sete opp verktøyboder og som årene gikk ble også hytter tillatt. Norge har kolonihager i byene Oslo, Stavanger, Trondheim, Drammen, Skien, Sandefjord, Tønsberg og Haugesund.

I hvertfall i Stavanger har det vært rapportert tilfeller hvor parselleiere bruker hyttene som helårsbolig, i strid med reglene om å bare bo der i sommersesongen. Noen har også installert toaletter og lagt inn vann i hyttene. På den annen side finner vi flere parseller i Stavanger med bare et verktøyskur, eller ikke noe i det hele tatt. (I Norge gjør vi noen ganger et skille mellom en "parsellhage" med et skur på i motsetning til "kolonihage" med en hytte på.)

Kolonihager organisert i Norsk Kolonihageforbund har enkelte felles regler. En av dem er at det fastsettes maksimalpriser for parsellene, og at man bruker hagestyret som formidler av transaksjonen mellom gammel og ny eier. Det er ofte lange ventelister. Oslo rapporterer om 10-20 år. Den typiske størrelsen på en parsell er 250 kvadratmeter og en hytte kan ikke overstige 28 kvadratmeter.

Kolonihagene som en sosiologisk studie

Jeg er ikke kolonist selv, men jeg liker å besøke hagene hjemme i Stavanger. De framstår som litt merkelige miniatyrer av storsamfunnet. Miniatyrhus og miniatyrhager er bakgrunnen for dagligdagse konflikter som oppstår ut fra en rekke årsaker. Noen konflikter stammer fra ideologiske standpunkter (for eksempel hvorvidt hagen er for avslapping eller produksjon), og andre ikke.

Her er en masteroppgave av Grete Storholm ("Kolonihagene - et annerledes samfunn") som drøfter flere sider ved kolonihagevirksomheten, også relatert til det med sosiale relasjoner.

Fremtiden for kolonihagene

Den russiske form for kolonihager, dachaene, har gjennomgått mange endringer gjennom århundrene, under ulike politiske systemer. De utgjør en betydelig del av livet i Russland. Jeg opplevde mange av dem fra togvinduet på min transsibirske togreise i 2011. Les om det her og se videoen min også.

I Storbritannia anslår The National Allotment Society at det er rundt 330 000 parseller. Det er en markant nedgang fra 1,5 millioner under andre verdenskrig.

Dette viser at nasjonale og globale endringer har påvirket både systemet for og omfanget av, kolonihager som fenomen.

Det kan godt være at den stadig voksende urbaniseringsprosessen vi er vitne til, kombinert med innsatsene med å framstille "langsom" mat, økologisk mat og å ta klimahensyn vil resultere i en styrket posisjon for kolonihagebevegelsen i mange land.

Vi ser også tendenser til at hyttefelt nær sjø eller i annet LNF-område beskyttet av bestemmelser i plan- og bygningsloven søkes benevnt som kolonihager for å presse fram en utbygging som kanskje ellers ikke ville vært mulig. Det kan være at det skjer en migrasjon ut fra spikerteltene til en mellomløsning etter hvert som prisene på vanlige hytter blir for høye. En mulig slik utvikling behøver likevel ikke å harmonere med den gode tradisjonen vi kjenner fra kolonihagene: det å stelle hagene med tanke på dyrking av mat og stell av blomster. Kolonihager i eller nær strandsonen kan dermed både bety en trussel mot grunnideen i kolonihagesystemet, og en uthuling av allmannaretten i strandsonen.

Videoer fra Stavanger

De fire kolonihager i Stavanger er Rosendal og Ramsvik (110 parseller), Strømvik (44), Våland (117) og Eiganes (174).

Du kan se disse videoene enkeltvis, eller åpne denne spillelisten på YouTube for å se dem i rekkefølge. Sett deg godt tilbake i lenestolen og slapp av i 30 minutter!